Merket er i sin helhet ment å gi forbrukere en pekepinn på god energieffektivitet og riktig energibruk i bygg. Derfor uttrykkes merket i to akser: energikarakteren, representerer bygningskroppens evne til å holde på energien. Oppvarmingskarakteren, som er ment å gi uttrykk for miljøvennligheten av byggets oppvarmingssystem, måles ut fra hvor stor andel elektrisitet eller fossile brennstoff som anvendes til oppvarming.

    Det skal stimuleres til økt forbruk av fornybar energi, samtidig som man uttrykker at forbrukeren bør søke bort fra elektrisitet til oppvarming. Dette er i tråd med regjeringens ønske om en energiomlegging der man vil bort fra elektrisitet og over på nye energikilder, men mister plutselig sin intensjon om å uttrykke miljøvennlighet når elektrisitet og fossile brensler sammenstilles.  

    Dersom man i stedet for å legge andel elektrisitet eller fossilt brennstoff til grunn for oppvarmingsmerket, kan man sette andel CO2 frie energibærere. Det er kun dette konsumenten har anledning til å påvirke, dermed er det opp til produsentene å ta seg av eventuell CO2 utslipp gjennom kvotesystemet, og dermed frakte energien CO2 fritt ut til forbrukerne. Per i dag er det kun elektrisitet, fjernvarme, og biobrensel som har den egenskapen at de er CO2 frie energibærere.

    Det er forvirrende for norske forbrukere når myndighetene sammenstiller elektrisitet med fossile brensler, når norsk elektrisitet i hovedsak er produsert av fornybar norsk vannkraft. I tillegg er potensialet for økt kraftproduksjonen i Norge utredet til 90 TWh vind og vann på land, og hele 300 TWh for offshore vindkraft (ref Den grønne ledertrøya). Når det estimerte kraftbehov i Norge frem mot 2050 vil øke med 35 TWh, er dette et regnestykke som går opp med god margin.

 

Les mer på www.energinorge.no